Møbelringen har finni ut at de ikke kommer til å gi meg noen seng på ihvertfall et par uker enda =/
Men de var greie nok til å komme innom og legge fra seg en sofa i dag da *lykke* jeg kan sitte nå.
Flytting er et gigaprosjekt. Jeg har vært voldsomt redusert de siste månedene. Jeg har mange ting jeg burde ha fulgt opp både i forhold til lege, kommunen mm, men jeg makter bare ikke. Jeg skulle ønske kommunen hadde mer en rolle som hjelper enn ekstrabelastning. Jeg ville gjerne hatt en bolig med (heltids)ansatte i umiddelbar nærhet. Jeg mener dette ville være den eneste muligheten til å følge meg opp slik jeg trenger.
Det er fordi jeg har så svingende funksjonsnivå. Jeg greier å leve alene, men jevnlig knekker jeg ned på et nivå hvor jeg ikke kan snakke (hvordan får jeg da tak i hjelp? :( ) eller egentlig ta særlig vare på meg selv. Jeg ønsker det var noen som kune ta vare på meg da. Kommunen nekter nesten i det hele tatt å tro jeg har noe behov, eller de har lagd seg en slags forestilling som ikke er meg, fordi jeg kan snakke. Hvor lenge tar det før verden blir slik at mennesker skjønner a jeg ikke kan ord bare for snakker (tilsynelatende) bra og skriver? Ikke alltid.
Jeg er redd. Jeg er redd fordi jeg ikke alltid greier å skaffe meg selv mat. Fordi når jeg ligger og skriker av vondt, så er det ingen å høre meg. Men hvis det er det så ringer de politiet og da vet jeg ikke hva som skjer og det er jeg redd for. Jeg er redd for ikke å greie å være normal sånn at jeg skal bli hivd ut av boet mitt. Jeg er redd fordi jeg vet at all hjelp må jeg slåss for, og jeg kan ikke slåss når jeg trenger det. Da kan jeg bare lilgge og bli mer skadd.
Når jeg er sterk, er jeg sterk.
Når jeg er svak er jeg også sterkere,jeg lever enda. Jeg lever og vet hvordan det er å ligge å vente på noen som aldri kommer, og jeg er sterkere enn dem.
Jeg vil bare at samfunnet skal slutte å være torur og begynne være menneskelighet.
Grunnen til at ingenting går, er at det er altfor mange ting på en gang. Hvis det blir for mye greier jeg ikke ta en ting av gangen en gang. jeg må ta det i rekkefølge. Eksempel:
Nå, så har jeg ingen hyller. Det betyr at alt jeg skulle hatt i dem, er pakka ned. Alt er midlertifig rundt meg, og jeg greier ikke noe før det er i orden og jeg har rydda ut tinga mine. Greire ikke tenker på møter og skrive opp hva glenne skal bistå meg med fx. Ingenting før ETTER at hyllene er oppe så jeg kan skape hjemmet mitt først.
Jeg har nav, glenne, ADHD-utredning, kommunen, tannlege, lege, klagessaker, politisaker (ikke nå lenger), å tenke på i tillegg til alle tinga med leiligheten (alt jeg trenger! matte og lyspærer som ikke finnes og skumgummisak til oppvasken og mat og nattbord og alt annet som må ordnes), jeg orker ikke jeg!
Kommunen anmeldte meg (for tre måneder siden, men de ringte ikke før for litt sia). Jeg orka ikke snakke om det som hadde skjedd, så jeg ga de utskrift av det jeg skreiv om det her på bloggen rett etterpå. Politiet henla saken.
Gjør jeg noe "galt" straffer de meg med politi.
Ligger jeg på bakken og skriker og trenger hjelp, straffer de med politi da også.
Hva er det jeg skal lære?
Jeg har sitti og hørt gjennom (snart alle) 133 sangene jeg kjøpte i en samleboks med kent i kveld., og spist kylling og sjokolade. Jeg har det bra. I sofaen min <3
Jeg ønsker ikke å sparke noen. Jeg ønsker ikke å skrike. Jeg vil ikke kjefte og hyle te folk. Ikke noen. Jeg forstår ikke hvorfor jeg blir tvingi til å slå og skrike for å prøve å bli hørt og så straffet, når egsynes det er vondt å gjøre de tingene og bare vil at det skal ta slutt og at noen skal være der og vi skal snakke sammen og jeg sitter på kjøkkenet deres og snakker med dem mens de lager mat og de er glad i meg og passer på meg og jeg er trygg, jeg skjønner ikke hvorfor jeg blir straffa for å eksistere
jeg vil jo bare at det skal ta slutt og aldri være sinne og kjefting mer
gjør vondt å gjøre vondt mot andre hvorfor skjønner ingen at det er vondt å gjøre vondt mot andre og at jeg bare vil det skal ta slutt og ikke mer vondt mot andre eller meg mer
Print | posted on Friday, October 02, 2009 11:22 PM